Jeg hater flate møbelpakker!

Jeg hater flate møbelpakker!

 Da minstejenta skulle fornye rommet med sminkebord og skuffeseksjon, ante jeg det verste. Og med god grunn. Et par dager senere kom kona hjem med bagasjerommet fullt av flate pakker fra IKEA. Jeg hater flate pakker!

Jeg har heldigvis forbud mot å være med på selve handleturen til IKEA, da jeg visstnok trekker ned totalopplevelsen bare ved min fysiske tilstedeværelse. Men da pakkene først er i hus, er det ingen bønn. Da er det min tur.

 

 

Dårlig tidspunkt

Det hadde seg slik at jeg hadde vært på telttur med barna de to foregående døgnene, og søvnmangel er et dårlig utgangspunkt for å gi seg i kast med flate møbelpakker.

Nå skal jeg gjerne innrømme at jeg foreløpig i mitt lange liv aldri har funnet ut hva som egentlig er bra utgangspunkt for meg til å montere møbler. Hadde det vært opp til meg, hadde alle møbler kommet ferdig montert og båret på plass. Men i en slik verden lever altså ikke jeg i.

Så jeg skred til verks med – om ikke iver og entusiasme og godt mot – så skred jeg i hvert fall til verks i det vesle rommet til min datter i andre etasje i vår lille enebolig i kjede (ikke rekkehus, nei…!).

”Det må være kostbart og tidkrevende å lage så mange smådeler av et møbel”, var det første jeg tenkte, da alle pakkene var på plass i rommet.

 

 

Kunne ikke reversere

Men før pakkeleken kunne begynne, måtte den gamle hylleseksjonen bæres ut fra samme sted. Den skulle få nytt liv hos min sønn og svigerdatter i Halden.

Også det et IKEA-møbel, som en gang hadde ligget i flere pakker. Men når de skal ut igjen, er det umulig å reversere prosessen – da monteringsveiledning og redskap og deler til overs selvfølgelig ble kastet i samme øyeblikk den siste skruen var skrudd – og du bare var lykkelig over endelig å være ferdig med elendigheta.

Så når det samme møbelet skal ut igjen, må det med andre ord bæres i montert tilstand, som i dette tilfelle ble en prøvelse da det var litt større enn døråpningen – og det som var et helt møbel var ikke lenger like helt innen det lå på tilhengeren.

 

 

Fotball og montering

Men det er flere forhold å vær klar over når du skal begi deg på oppgaven. At jeg var sliten og trøtt, var en ting. En annen, var at det omtrent samtidig (klokka 19.00) begynte en fotballkamp på TV-en denne fredagskvelden. Fotballkamp i nabosoverommet tar definitivt fokuset fra primæroppgaven!

Arbeidsstillingen er en av årsakene til at jeg misliker flatpakkede møbler. Her må du krype på golvet, med den belastningen det medfører på rygg, kneskåler og albuer (og når du i tillegg må sprette opp fra golvet og løpe inn i naborommet hver gang du hører en opphisset kommentatorstemme, er det klart det medfører litt ekstra slitasje – og mer tidsbruk da du må få med deg alle reprisene).

 

 

Sikker på jeg hadde den i går

Hvor er hammeren?, spurte jeg meg selv i det jeg hadde åpnet esker og tømt skruer og beslag og treplugger i en haug på golvet. Jeg er sikker på jeg hadde den i går, men i dag var det søkk vekk. Jeg fant en middels stor rusten skiftenøkkel, som fikk duge.

Sakte, men sikkert fant den ene platen etter den andre sin rettmessige plass, men da de skulle monteres sammen, viste det seg umulig. Trepluggene var for tjukke, uansett hvor mye jeg banket på dem.

Fabrikasjonsfeil, tenkte jeg.

En kikk på fasiten, viste imidlertid at det faktisk fantes to ulike varianter av disse trepluggene. Jeg forsto raskt at jeg hadde tatt de tykke utgavene der det skulle ha vært de tynne. Men da hadde jeg allerede slått dem så langt inn at det var umulig å dra dem ut igjen. Jeg måtte i stedet forsøke å banke dem enda lenger inn – selv om de for lengst var kommet så langt inn som det var fysisk mulig. Det gikk som det måtte gå; i ren sinne slo jeg dem tvert av.

– Fabrikasjonsfeil, sa jeg til kona da hun stakk hodet innom for å sjekke hva alt uvesenet var, viste henne en treplugg og ristet på hodet.

 

 

Godt i siget

Etter hvert (etter kampslutt) kom jeg imidlertid godt i siget, fikk de største bitene på plass og hadde allerede kommet til punkt 8 i veiledningen. Men så oppdaget jeg at hele dritten var snudd på hodet i punkt 9, som medførte et kvarters c-moment bare for å klare å snu det halvferdige møbelet i det trange rommet med skråtak., og jeg skadet samtidig fronten på en av skuffene!

Etter flere timers innsats, var skuffeseksjonen på plass og bordet begynte også omsider å ta form. Jeg monterte glassplaten på bordet, og til sist speil og ytterligere skuffeseksjoner oppå der. Endelig kunne jeg rope opp den utålmodige minstejenta – den gang seks år gammel – for å beskue sitt nye møbel.

”Hår”, sa hun!

”Hår?”, svarte jeg.

”Under glassplata. Der. Og enda ett der borte”.

Da så også jeg dem. To svarte hårstrå, antagelig fra armene mine, under den gjennomsiktige glassplaten.

Jeg foreslo det kunne være bra å ha et minne etter pappa når han en gang ikke er her lenger, men den falt ikke i god jord. Dermed var det bare å demontere alt som var skrudd sammen over bordplaten, ta bort glassplaten, fjerne hårene og skru alt sammen igjen.

 

Transportskade

Da jeg skulle sette den siste skuffen på plass, kom kona innom på sin vei fra badet til soverommet. Hun oppdaget og påpekte at det var blitt en synlig skade i hjørnet på den ene skuffen.

– «Hva???? Må være en transportskade», svarte jeg og ristet oppgitt på hodet! – Er det mulig?»

Bildetekst: Det var skade på den ene skuffen. Sikkert en transportskade, sa jeg og ristet oppgitt på hodet.

 

–  Og de skruene og pluggene som ligger der?

– Det er alltid noe materiell til overs, svarte jeg og prøvde etter beste evne å skjule et par av de halve, ødelagte trepluggene ved å stå på dem.

– Ja, ikke sant, svarte hun og forlot åstedet uten flere spørsmål – sannsynligvis for husfredens skyld.

Da jeg omsider kunne fjernet emballasje, ryddet opp og gjemt skruene som var til overs, var sola  gått ned og minstejenta hadde sovnet for lengst.

Gode råd før du monterer flatpakkede møbler:

  • Sørg for at du er uthvilt, sov i hvert fall ikke i telt natta før
  • Ikke se på fotballkamp på TV samtidig (eller rettere sagt; ikke monter mens det er fotball på TV)
  • Kjøp deg et hus med store rom uten skråtak
  • Kryp til korset og les bruksanvisningen fra punkt 1 (ikke start på 3 eller 4) for å tro du skal spare tid.
  • Åpne gjerne alle pakkene med skruer, beslag, plugger etc før du begynner, men legg dem for guds skyld ikke i en og samme haug!
  • Husk at selv trepluggene kan ha ulik størrelse
  • Tror du at det er en produksjonsfeil, er det nok heller du som har bomma (rykk tilbake til start).
  • Sørg for at du slipper å bruke skiftenøkkel som hammer
  • Kjenner du en snekker som ikke er sinna, så inviterer ham hjem på surpriseparty!

Bildetekst: Sminkebordet kom på plass til slutt, og har fungert godt siden, til tross for et par fabrikasjonsfeil…

PS: Dette innlegget er ikke sponset av IKEA!

6 Replies to “Jeg hater flate møbelpakker!”

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *