Skitt fiske i Singlefjorden…

Skitt fiske i Singlefjorden…

Fiske i Singlefjorden er en hyppig aktivitet for meg. Ikke fiske for matauk, men primært for opplevelsene og de uforglemmelige øyeblikkene.

 

Det er nok litt av årsaken til at vi i min lille båt (Hansvik 18 fot) sjelden fisker med agnsild, men foretrekker reker på kroken.

Kanskje ikke like attraktivt for makrellen, men veldig praktisk.

Skreller du to, kan du agne med den ene og spise den andre!

Nå skal det sies at vi enkelte ganger har måttet avslutte fisket tidligere enn planlagt fordi vi har spist opp agnet, men det er bare litt av sjarmen…

Færre fisk betyr mindre klin i båten, mindre kaos og null problemer med å få omsatt fangsten.

Og mer tid til kos!

 

MAGISK: Fiske i fjorden er en fantastisk opplevelse – bare jeg ikke får mye fisk!

 

 

Dødt hav

En ettermiddag forrige uke var jeg utpå for sesongens aller siste fisketur, og hadde invitert svoger Dan Kristiansen. Han handlet inn mat, mens skulle ordne agn, og endte opp med frosne reker fra Kiwi på Årum.

Selv var han vant til å fiske med agnsild, fortalte han.

«Reker blir bra», svarte jeg.

Vi la oss til i le for vinden tett på Singløya ved Lina fyr denne ettermiddagen, agnet et par stenger og prøvde lykken. Det var imidlertid helt dødt, og vi passet på anledningen til å spise medbrakte rundstykker med ost (og reker) og prate.

Kort tid etter kom en sjark glidende forbi oss med et par staute karer som ankret opp like bortenfor oss – og det gikk ikke mange sekundene innen de begynte å hale inn makrell i bøtter og spann – på både stenger og snører.

Hos oss var det svart hav.

Det var ikke veldig viktig for oss å få mye fisk, men et napp i ny og ne, hadde vi ikke noe imot. Ikke minst svoger Dan kunne tenkt seg et ferskt måltid med Omega 3.

Da jeg etter en times tid  slengte ut et snøre med sluk – uten reke – hugg en makrell umiddelbart til, og dagens første var et faktum. Én makrell var imidlertid litt snaut, og vi fikk blod på tann.

Men etter en ny time, både med og uten reke på sluken, hadde makrellen fortsatt ikke fått selskap i bøtta.

Mens naboene fortsatte å hale inn.

Til slutt skjærte vi opp makrellen i håp om at den hadde ei sild i magen – at den  kanskje hadde vært innom nabobåten og stjålet agnet innen den endte sin ferd i båten vår.

Men nei.

Vi fisket litt med innvollene også, men også det uten hell, inntil mørket senket seg og vi dro dreggen.

Men vi var begge enige i at det hadde vært en fin tur!

 

 

Sushi som agn….

Kan vel også nevne at da jeg inviterte tidligere kollega Ole Christian Foss på en fisketur en fin ettermiddag, sto det sushi på menyen – både for oss og fisken.

Tempura og scampi fra Lille Saigon fristet imidlertid ikke verken hvitting eller makrell – eller noe annet som måtte befinne seg der nede.

Men hyggelig var det!

 

LITE POPULÆRT: Sushi fra Lille Saigon egner seg dårlig som agn, kunne Ole Christian Foss fastslå. 

 

 

Den høflige fiskeren

Lite fisk, altså. Men de uforglemmelige opplevelsene er derimot mange. Som en av de første gangene svigermor Turid Stang var med på fisketur i kilen – og vi la oss til på Lera nord for Singløya.

Ikke lenge etterpå vinket hun til en av nabobåtene, som lå 60-70 meter unna. Både en og to og tre ganger.

– Kjenner vi noen i båten der borte? undret hun. Han vinker til oss.

Hun vinket tilbake.

Jeg snudde meg og kikket.

Der satt det en kar og pilket!

 

 

MINNER: Fisketurer i min regi byr ikke på mye fisk – men mange gode opplevelser! Her svigers og kona i dyp konsentrasjon. 

 

 

 

Tom krok

For ikke å snakke om den gangen vi var ute med plastsnekka til svigers, og hadde også med oss familien til min kones søster.

Vi satt fem stykker på dekket i finværet med hver vår fiskestang med sluk. Det var trangt, men vi nøt idyllen.

Helt til Turid fikk en diger makrell på kroken.

Da startet kaoset!

Akkompagnert av høye hyl, dro hun fisken opp og svingte den over hodet på alle som satt rundt henne, som dukket etter beste evne.

Til enda mer og enda høyere lyd!

Panikken var i ferd med å bre seg, da jeg resolutt grep tak i snøret over sluken med den ene hånden og skulle ta makrellen med den andre.

Da glapp krokene taket i fiskekjeften, makrellen lå og sprellet noen sekunder på dekket – innen den forsvant uti.

I det fisken glapp, slo fiskestanga opp med stor kraft, og den ene kroken på sluken penetrerte fingertuppen min.

Jeg ble kroket av svigermor!

FAST FISK: Den skal tidlig krokes…

 

Kroken trengte så dypt inn at mothaken var skjult, og var umulig å få ut igjen.

Vi måtte gjøre vendereis, jeg ble kjørt til legevakta, hvor den hvitkledde ga meg stivkrampesprøyte og bedøvelse innen han måtte dra kroken tvers gjennom fingeren for å få den ut.

Betegnelsen ”Tom krok” fikk en annen betydning fra den dagen i min familie!

Skitt fiske!

GODT UTVALG: Slik ser fiskeveska mi ut. Mye utstyr, men problemet er at alt henger sammen! 

 

 

Lokale fiskeplasser

Jeg henter også fram historien fra noen år tilbake, om da jeg fikk jeg lånt heftet ”Gamle fiskeplasser fra Høysand til Heia” av den selvutnevnte storfiskeren Flemming Strand, min sønn Michaels svigerfar.

Jeg vet ikke hvorfor Flemming tilbød meg heftet, men jeg mistenker at han synes jeg parkerer på de rareste plasser i fjorden når jeg er ute og fisker, og er hoderistende av både redskap og agn.

Det nevnte heftet er en beskrivelse av en rekke fiskeplasser, utgitt av Norges fritids- og småfiskerforbund, avdeling Skjeberg om omegn, i 1995.

Når de gamle fiskerne fant en god fiskeplass tok de gjerne ut méd (krysspeiling) for å finne tilbake til plassens nøyaktige beliggenhet.

 

 

Heftet var både interessant og lystig lesning, og jeg har allerede forsøkt meg både på Svartesten og Mattishøla.

Førstnevnte slet jeg for øvrig litt med. Plassen er beskrevet som øst for en svart stein midt på Aspholmen, til du får ”sundet ved Kallerholmene og skjæret” den ene veien.

Greit nok, verre var det med den andre médet: ”Turnhytta på nordre Karlsøy midt i sundet”. Nevnte hytte er, etter det jeg kjenner til, revet for lengst.

Og du skal være godt lokalkjent for å kunne plukke ut fiskeplassene på hukommelsen. Som hvittingplassen Pelsgrunn, der du skal ha Veslengaodden over Delebekkhusene og Salbuodden over Gunnarstorp skole.

For ikke å snakke om torskeplassen Storgrunn. Skal du ligge riktig der, skal du ha Jonestua (kjøpmann Ørseng, Ullerøy) over sydenden av Smørklonken, og Gløfseodden over Kjerringholmen.

Eller hva med denne: Bjerkenes. Bjerkenesodden over Olsenglåven. Så langt øst ”at du kan se snekkepælane til Thøgersen forbi Rævæberget.”

Andre fiskeplasser jeg kan tenke meg å forsøke, er ”Galten og Gryteberget”, ”Vekkopp”, ”Fins ente no’” og ”Rævæ-hølet”. Også ”Slompedypet”, ”Rullæ ved Singlekalven” og kanskje ”Heggen og Galgehøla” er hyperaktuelle.

 

 

Underbuksene til onkel Kåre

Selv vurderte jeg å legge til følgende mérd for plassen vi lå på bak  Kjerringholmen og trakk makrell; ”Så langt nord at du ser underbuksene på klessnora til onkel Kåre i Kvastebyen over det gamle fergeleiet”.

For ikke å snakke om der svigermor en gang dro en kjempe av en sjøørret fra båten vår  og kona en diger flyndre – mens vi ennå lå ved brygga på Ravneng marina. Den fiskeplassen kunne best vært beskrives slik i dette heftet:

”Rett nord for påhengsmotoren med Mariner-lokket opp-ned bak en 18 fot Hansvik. Vest for kjerringknutene på forankringen i bryggekanten over rorkulten til Spjærøykrysseren til Vidar Helgesen.

Kanskje jeg burde lagt det inn som et vedlegg innen Flemming får tilbake heftet, så han har et par ekstra plasser å velge i!

Skitt fiske!

 

 

————

 

 

Legg igjen en kommentar