Ekstraservice – det er Gudheim, det!

Ekstraservice – det er Gudheim, det!

   Da DBS-sykkelen til minstejenta – som hun har arvet etter storesøster – skulle klargjøres for bruk, oppdaget jeg at vaieren til frambremsen var defekt og måtte erstattes. Jeg demonterte vaieren med påmonterte deler og tok den med til Brødr. Gudheim i Sarpsborg sentrum, der jeg hadde kjøpt sykkelen for seks år siden. Det ble en god opplevelse! 

 

Jeg traff naturlig nok ingen av brødrene, men derimot Kjersti Gudheim Pedersen, som blidt ønsket velkommen fra bak disken.

Jeg framla mitt ærend.

Men det jeg trodde var ett produkt, viste seg å bestå av fem ulike deler.

– Men ikke noe problem, jeg kan montere dem for deg, sa Kjersti, hentet fram vaier og smådeler og satte straks i gang mens vi

pratet om vær og vind, om medienes utvikling og butikkeiernes utfordringer i sentrum.

 

Bildet: Det ble en hyggelig tur innom Brødr. Gudheim i sentrum. 

 

85 kroner

– Vær så god, sa hun da vaieren hadde fått på seg det riktige tilbehøret.

– Flott, men du må ta betalt for monteringen, sa jeg.

Hun tenkte seg litt om og satte opp et regnestykke i hodet.

– Det blir 85 kroner!

– Men du må jo ta betalt for tidsbruken også, forsøkte jeg igjen.

– Å, det var så lite. Bare hyggelig!

I tillegg ga hun meg gode råd om hvordan jeg enklest og best skulle montere den på sykkelen igjen.

 

Bildet: Sykkelen ble så god som ny etterpå. 

 

Hos Brødrene Gudheim , som har eksistert i over 100 år, er ekstraservice og gode råd med andre ord fortsatt gratis!

Måtte det vare i minst 100 år til – men jeg er dessverre ikke trygg på at det er mulig…!

 

God opplevelse- gode minner

Jeg fikk en god opplevelse, og jeg fikk en påminnelse om hva god service handler om.

Og jeg fikk assosiasjoner til min oppvekst på Bede, da denne type kundebehandling var en selvfølge.

Det er det definitivt ikke lenger.

Ekspeditørene hadde unektelig litt bedre tid før!

Vi hadde to butikker på det lille tettstedet Bede – i tillegg til en kiosk (i hvert fall noen år) et bedehus, en idrettsklubb og et par veikryss. Danielsen på toppen av bakken i Navestadveien, Samvirkelaget 70 meter lenger ned.

 

Tove og Ruth Danielsen

Turen innom Brødr. Gudheim hentet fram gode minner fra barndommen. Den gang da Tove og Ruth sto bak disken og tok imot den håndskrevne huskelisten om alminnelig brød, godt smør og appelsinmarmelade.

Lykken var å ha råd til en Fox eller en pose bruspulver eller pakke Sweet Mint, men med to kroner i ukepenger, strakk det ikke alltid helt til.

Men de så meg og hadde tid til meg. Og ikke sjelden stakk de  til meg et sukkertøy mens jeg ventet.

John pakket varer og fraktet det ut til sine kunder. Onsdager tok han turen innom Smelteverket for å hente tippekuponger fra arbeiderne.

Vidar – bror min – var visergutt i Samvirkelaget i flere år med Mosling som bestyrer. Med egen sykkel og vogn stappfull av matesker, fraktet han varer rundt i området.

Et helt vanlig servicetilbud den gangen.

 

Bildet: Tove Danielsen hadde alltid tid til å se barna som kom innom butikken. (Bildet er hentet fra FB-siden «For oss som elsker Bede»). 

 

Matbutikkene på Bede er for lengst lagt ned.

 

Bruk dem!

Det ble med andre ord en hyggelig handel hos Gudheim – med etterfølgende gode minner.

Og jeg tenker at det bare er én måte å bidra til at det fortsatt skal være mulig å drive på denne måten:

Bruk dem!

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *