Livet består av en rekke merkedager. Noen er selvfølgelig mer viktige enn andre, men minnene fra den første skoledagen, konfirmasjonen, bryllupet osv. følger oss gjennom hele livet. Den dagen vi kjører opp til førerprøven – og ikke minst den første turen på egen hånd -, er en slik stor dag. Det samme er den aller …
Skrevet: Jeg leste nylig en artikkel om en gruppe norske soldaters heltemodige operasjoner under siste verdenskrig. Det fikk meg til å hente fram minner om mine egne innsatser i kongens klær. Det var ikke mye å skrive hjem om! Jeg gjorde nemlig mitt ytterste for å overbevise både lege, prest og psykolog om at jeg …
«20 sekunder til start for pulje 20”, hørte jeg til min forskrekkelse speakeren rope over høyttaleranlegget på Rena stadion. Det var «min» pulje, men akkurat da befant jeg meg på do 100 meter unna! Da jeg kom meg ut, så jeg ryggen til de siste deltagerne forsvinne ut av stadion og ut av syne. …
Lørdag 16. desember 1972: Jeg våknet brått av at min bror Vidar ga fra seg noen merkelige lyder ved siden av meg i dobbeltsenga hjemme i Nordbergveien 79 på Bede. Vi sov fortsatt i samme seng Vidar og jeg, selv om jeg var fylt 14 og han var ett år eldre. Det var fortsatt …
At angsten rammet meg med voldsom kraft da jeg trodde jeg hadde fått overtaket, var et enormt nederlag. Heldigvis var jeg nå mer forberedt enn sist. Visste hva jeg slåss mot. Ukentlige samtaler og ny runde med medikamenter fikk meg på beina igjen. Denne gangen tok jeg dosen som var foreskrevet. Det fulgte en sykmelding. …
Jeg klarte aldri helt å akseptere at jeg skulle bli fast bruker av lykkepiller, og etter å ha lest mulige bivirkninger av preparatet Fontex, ble jeg enda mer skeptisk. Jeg ville likevel gi det en sjanse, men fortsatte å halvere dagsdosen på én pille den første tiden. Jeg merket kjapt en følelse av sløvhet og …
Etter galskapen i London tok jeg for første gang ordet ”angst” i min munn i møtet med fastlegen. Kort tid etter, sto jeg utenfor døren til voksenpsykiatrisk poliklinikk i Sarpsborg. Det var blitt midtsommer 1996. Dagene før var vanskelige. Jeg gruet meg veldig til å bli en psykiatrisk pasient, men lengtet samtidig etter å …
I det døra ble lukket bak meg, steg stemningen i bussen ytterligere mange hakk. Endelig var vi på vei. Alle gledet seg stort til oppholdet i London. Unntatt meg. Allerede i det vi rullet ut fra Sarpsborg torg, visste jeg at dette ville bli en kamp for å overleve. Helvetet var løs! Angsten og uroen …
Hva skjedde egentlig den dramatiske dagen 20. november for 58 år siden? Var det jeg som forårsaket at Jon, lillebroren min døde?
.
Det er fredag, fortsatt formiddag, og jeg er på vei hjem fra en hyggelig reportasjejobb i Sponvika. I det jeg nærmer meg Sarpsborg, fødes tanken om at jeg ikke skal gjøre som jeg alltid gjør; kjøre rett hjem og skrive ut reportasjen i mitt eget selskap.